Et naturprodukt


Foto May Elisabeth Selbekk

Foto: May Elisabeth Lernæs Selbekk

 

Honning er et rent naturprodukt, helt uten tilsetningsstoffer. Den har ulik smak, farge og konsistens avhengig av hvilke planter nektaren er hentet fra.

Honning inneholder vesentlig vann og sukker, henholdsvis 17-20 % og 78-80 %. Det blir da omtrent en prosent igjen til andre komponenter. Denne prosenten er likevel i stand til å skille tusenvis av forskjellige honningarter fra hverandre i smak, farge, konsistens, duft, aksjon og reaksjon.

De vanligste sukkerartene er sakkarose (rørsukker) (1-2%), glukose (druesukker) (28-35%) og fruktose (fruktsukker) (34-45%). Mineralinnholdet utgjør 0,2-2,0%. Det er påvist 12 forskjellige vitaminer, 30 ulike mineraler, organiske (19) og uorganiske syrer, enzymer, frie aminosyrer og amider (22), protein, fettlignende stoffer, farge, smak, aroma.
pH-verdien varierer mellom 2,7-6,4 (gj.sn. 4,0).

 

Ernæring

I motsetning til de fleste andre søtningsstoffer inneholder honning små mengder vitaminer, mineraler, aminosyrer og antioksidanter. Dermed får man noen positive næringsstoffer på kjøpet hvis man erstatter hvitt sukker med honning i matlagingen.

Honning består hovedsaklig av fruktose og glukose (ca 38% fruktose, 27-32% glukose og 5% sukrose), og kan derfor fungere som en rask kilde til energi i forbindelse med treningsøkter.
Honning har unike antimikrobielle egenskaper, og benyttes både i forbindelse med sårheling på sykehus og for å behandle begynnende forkjølelse og sår hals.

Honning og antioksidanter

Antioksidanter er stoffer som kan redusere oksidasjon og/eller nøytralisere de skadelige effektene av frie radikaler. Oksidativt stress er sett på som en av årsakene til den økende forekomsten av bla. hjerte- og karsykdommer og kreft.

Nyere forskning tyder på at honning inneholder både fenoliske og ikke-fenoliske antioksidanter. Mengden og typen varierer noe i forhold til hvilke blomster nektaren er samlet fra. Mørke honningtyper har generelt høyere antioksidantinnhold enn lys honning.

Selv om honning ikke kan konkurrere med noen av de mer antioksidantrike fruktene og grønnsakene (for eksempel blåbær, nyper, kål, bønner) hvis man sammenligner antioksidantinnholdet pr gram, kan honning likevel fungere som en tilleggskilde for antioksidanter fra kosten.
Tatt i betraktning at det gjennomsnittlige inntaket av sukker ligger på rundt 36 kilo per person i året (tall fra 2005), vil det å erstatte vanlig hvitt sukker med honning kunne ha positiv innvirkning på inntaket av antioksidanter i befolkningen.

Søt og full av antioksidanter

Litt ekstra honning i kostholdet ditt kan gjøre mer enn å tilfredsstille søthunger. Forskning viser at det også kan øke nivåene av sunne antioksidanter.

I flere århundrer har man trodd at honning har god effekt på helsen, ifølge forsker Heidrun B. Gross fra Department of Nutrition ved universitetet i California.
- Honning er ikke bare et søtningsstoff. Det inneholder også en rekke antioksidanter, som motvirker frie radikaler og dermed minsker risikoen for kreft og hjertesykdommer, sier hun. Det er enkelt nok å ta kosttilskudd med disse egenskapene, men Gross foretrekker å finne matvarer som har de samme egenskapene.

I en studie med 25 friske voksne, viste Gross og hennes kolleger at honning kan øke nivåene av antioksidanter. I 29 dager spiste 25 friske voksne 1,5 gram honning pr kilo kroppsvekt hver dag i tillegg til det vanlige kostholdet. Blodprøver tatt på begynnelsen og slutten av studien viste at nivået av antioksidanter økte. Gross presenterte resultatene på et møte arrangert av American Chemical Society i Anaheim, California i mars 2004.

Tidligere forskning har vist at en enkel dose honning kan øke nivået av antioksidanter i kroppen, men dette er den første studien som undersøker hva et daglig inntak av honning vil gjøre. Du kan definitivt øke mengden av antioksidanter ved å legge til litt honning i kostholdet ditt, sier Gross, som anbefaler folk som vil øke antioksidantnivået å spise to til fire spiseskjeer honning hver dag.

Hun råder folk til å bytte ut andre søtstoffer med honning, og særlig den mørke honningen skal ha en gunstig effekt på antioksidantnivået.

-Mozon.no, 30.03.2004

Tips: for å bevare antioksidantene og de andre positive stoffene i honning best mulig er det lurt å vente med å ha honning i varm melk/te til den er avkjølt til drikketemperatur. Hvis man tar honning i kruset samtidig som den kokende varme væsken, vil de naturlige enzymene og antioksidantene kunne svekkes.

 

Honning og kalsiumopptak

For å redusere risikoen for å utvikle osteoporose (benskjørhet) er det viktig å få i seg nok kalsium. Følgelig er det også viktig at det man får i seg av kalsium faktisk blir tatt opp av kroppen.
Forskere ved Purdue University i USA har i dyreforsøk vist at honning øker opptaket av kalsium. Faktisk fant de at kalsiumopptaket økte når honninginntaket økte. Selv om disse forskningsresultatene må bekreftes gjennom testing på mennesker, er de foreløpige resultatene oppløftende.

 

Honning og melkesyrebakterier

Det er velkjent at en del melkesyrebakterier er viktige for å opprettholde en sunn og balansert fordøyelsesfunksjon.
En av de viktigste bakteriene i denne sammenheng kalles Bifidobacterium (finnes bla. i Biola og Cultura fra TINE).

En måte å øke mengden bifidobacterium i fordøyelsen på er å spise prebiotika; mat som inneholder stoffer som øker veksten og aktiviteten til disse positive bakteriene. Honning inneholder flere stoffer som kan fungere som prebiotika. Forskning utført ved Michigan State University har vist at man kan øke veksten, aktiviteten og overlevelsen til Bifidobacterium ved å spise honning sammen med meieriprodukter som inneholder disse bakteriene.

 

Forskning

Honning og antioksidanter

Antioxidant capacity of honeys from various floral sources and inhibition of in vitro lipoprotein oxidation in human serum samples.
Journal of Agricultural and Food Chemistry. 2002;8;50(10):3050-5.

Abstract:
In this study honeys from seven different floral sources (acacia, buckwheat, clover, fireweed, Hawaiian Christmas berry, tupelo, and soybean) were analyzed for in vitro antioxidant capacity and total phenolic content. Antioxidant capacity was measured by the oxygen radical absorbance capacity (ORAC) assay and by monitoring the formation of conjugated dienes as an index of the inhibition of copper-catalyzed serum lipoprotein oxidation. ORAC values for the honeys ranged from 3.0 micromol Trolox equivalent/g for acacia to 17.0 micromol Trolox equivalent/g for buckwheat and all were significantly higher than the sugar analogue (p < 0.05). A linear correlation was observed between phenolic content and ORAC activity of the investigated honeys (p < 0.0001, R (2) = 0.9497). The relationship between the ORAC activity and inhibition of lipoprotein oxidation by the honeys yielded a correlation coefficient of 0.6653 (p = 0.0136). This work shows that honey may serve as a source of dietary antioxidants and a healthy alternative to sugar.

 

Identification and quantification of antioxidant components of honeys from various floral sources.
Journal of Agricultural and Food Chemistry, 2002, Vol. 50, No. 21, pp.5870-5877.

Abstract:
The objective of this study was to quantify and characterize the antioxidants and some of the isolated phenolic compounds and/or fractions of honeys from seven different floral sources (acacia, buckwheat, clover, fireweed, Hawaiian Christmas berry, tupelo, and soybean). Chromatograms of the phenolic nonpolar fraction of the honeys indicated that most honeys contain similar types but quantitatively different phenolic contents. The primary flavinoids identified were the flavanones pinobanksin, and pinocembrin and the flavones chrysin and galangin. A linear correlation between phenolic content and ORAC activity was demonstrated (R(2) = 0.963, p < 0.0001). Honeys were separated by solid-phase extraction into four fractions to identify the relative contribution of each fraction to the antioxidant activity of honey. Antioxidant analysis of the different honey fractions suggested that the water-soluble fraction contained most of the antioxidant components, including protein; gluconic acid; ascorbic acid; hydroxymethylfuraldehyde; and the combined activities of the enzymes glucose oxidase, catalase and peroxidase. Of these components, a significant correlation could be established only between protein content and ORAC activity (R(2) = 0.674, p = 0.024). These results suggest that the antioxidant capacity of honey is a product of the combined activity of a wide range of compounds including phenolics, peptides, organic acids, enzymes, Maillard reaction products, and possibly other minor components.

 

Honeys with high phenolic contents can increase serum antioxidant capacity in healthy human subjects.

Journal of Agricultural and Food Chemistry. 2003;51(6):1732-1735.

Abstract:
The effects of consuming 1.5 g/kg body weight of corn syrup or buckwheat honey on the antioxidant and reducing capacities of plasma. Forty subjects were randomly assigned to one of four groups: (1) corn syrup, (2) low phenolic content buckwheat honey, (3) high phenolic content buckwheat honey, (4) water. Following consumption of the two honey treatments, plasma total-phenolic content increased (P < 0.05) as did plasma antioxidant and reducing capacities (P < 0.05). In contrast, corn syrup had no significant effect. These data support the concept that phenolic antioxidants from processed honey are bioavailable, and that they increase antioxidant activity of plasma. It can be speculated that honey consumption could augment the body’s defenses against oxidative stress. Given that the average sweetener intake by humans is estimated to exceed 70 kg per year, the substitution of honey for traditional sweeteners could result in an enhanced antioxidant defense system in healthy adults.

 

Buckwheat Honey Increases Serum Antioxidant Capacity in Humans

Journal of Agricultural and Food Chemistry, 2003, Vol. 51 pp. 1500-1505.

Abstract
This study examined the acute effects of consuming buckwheat honey (dissolved in water) compared to black tea, black tea with sugar, or black tea with buckwheat honey on serum oxidative status and lipoprotein oxidation. Twenty-five healthy men consumed each of the five beverages in a blind, randomized fashion. Antioxidant capacity of human serum samples was measured using a variety of methods including the oxygen radical absorbance capacity (ORAC) assay, ex vivo susceptibility of serum lipoprotein to Cu(2+)-induced oxidation, and the thiobarbituric acid reactive substances (TBARS) assay. The results showed that black tea with honey had the highest phenolic content and thus antioxidant potential, followed by tea alone, tea with sugar and honey alone. However, buckwheat honey produced the greatest increase in serum antioxidant capacity (demonstrating the inconsistency between the antioxidant potential of a food and its actual effect on serum antioxidant capacity). Ex vivo serum lipoprotein oxidation and TBARS values were not significantly altered after consumption of any of the five beverages.

 

Chronic honey consumption increases plasma antioxidant concentration.

Gross H. Effect of honey consumption on plasma antioxidant status in human subjects.

Abstract presented at the American Chemical Society, March 29, 2004:
Previous research has indicated that a acute honey consumption (i.e., a single dose) can raise the phenolic concentration of the plasma. This study examined the effects of chronic honey consumption to determine if increases in total plasma phenolic content and plasma antioxidant capacity could be sustained over the long term. Twenty-five subjects (13 Males and 12 females) consumed 1.5 grams of honey per kilogram of body weight (~4-10 tablespoons) for 28 days. Subjects were randomly assigned either a honey with a high phenolic content (HA) or a lower phenolic content (LA). Total plasma phenolics were measured on day 1 and 29 at 5 different time points: immediately after honey consumption and then again 1.5 hr, 3 hr 6 hr and 24 hour post-consumption. The results indicated that the phenolic content of the plasma on day 29 was significantly higher than baseline (i.e., day one) in both honey groups, suggesting that chronic honey consumption can increase the antioxidant capacity of the plasma.

 

Effect of processing and storage on antioxidant capacity of honey

Journal of Food Science, 2004;69(2):96-101

Abstract:
Commercial honey processing generally involves controlled heating (to destroy yeast and delay granulation) combined with fine straining or pressure filtration. There has been concern that the processing of honey may reduce the antioxidant capacity of honey. This study examined the impact of heat and filtration on the antioxidant capacity of clover and buckwheat honeys during storage. Processed and unprocessed clover and buckwheat honey was stored in clear glass, amber glass, and polyethylene bottles and stored at room temperature under both natural laboratory lighting and in the dark (3 samples per condition). Additional samples were stored for 6 months at 4 degrees Celsius and -20 degrees Celsius. Antioxidant capacity of the honeys was determined by oxygen radical absorbance capacity (ORAC). Processing clover did not significantly impact antioxidant capacity; however, processing lowered the antioxidant capacity for buckwheat honey, by 33.4%. Antioxidant capacity of all honey samples was reduced after 6 months storage, with no impact of storage temperature or container type. Processed and raw honeys showed similar antioxidant capacity after storage.